Observere eller gripe inn?

Det finnes to grunnleggende måter å samle inn data om hvorvidt én ting påvirker en annen.

• I en observasjonsstudie måler du det som allerede skjer, uten å endre noe. Du kan for eksempel registrere hvor lenge elever sover, og hvilke karakterer de får.
• I et eksperiment fordeler du en behandling til enhetene og måler deretter hva som skjer. Du kan for eksempel be noen elever om å sove åtte timer og andre om å sove seks timer.

Begge kan finne mønstre. Bare et godt gjennomført eksperiment kan si særlig mye om årsak og virkning. Her er grunnen.

Tenk deg at elever som sover mer, også får bedre karakterer i en observasjonsstudie. Kanskje søvn hjelper. Men kanskje elever som sover mer, også har færre jobber, roligere hjem eller mer organiserte studievaner. Hvilken som helst av disse faktorene kan være den egentlige grunnen, og de henger sammen med søvn. En slik skjult variabel kalles en konfunderende variabel: Den henger sammen både med det du undersøker, og med resultatet, og kan etterligne eller skjule en effekt. Verden 5 bruker fire leksjoner på dette.

Et eksperiment løser dette med tilfeldig fordeling. Hvis et myntkast (eller en datamaskin) avgjør hvem som får hvilken behandling, er gruppene forskjellige bare på grunn av tilfeldigheter når det gjelder alt annet: søvnvaner, jobber, hjemmeliv og ting du aldri tenkte på å måle. Med nok enheter vil gruppene i gjennomsnitt være like, så hvis resultatene er forskjellige etterpå, er behandlingen den eneste systematiske forskjellen som gjenstår.

Et godt eksperiment har vanligvis:

• En behandlingsgruppe som får det som testes, og en kontrollgruppe som ikke får det (eller får standardalternativet).
• Tilfeldig fordeling til disse gruppene.
• En placebo når forventningene til deltakerne har betydning: noe ufarlig som ser likt ut, slik at alle tror at de kanskje får behandlingen.
• Blinding: Deltakerne vet ikke hvilken gruppe de er i (enkelblindet), og de som måler resultatene, vet det heller ikke (dobbeltblindet), slik at håp ikke kan påvirke målingene.

Et eksempel. En gartner vil vite om plantenæring virker. Et svakt opplegg: Gi plantenæring til plantene ved vinduet, ingenting til dem som står i skyggen, og sammenlign. Lys blir da blandet sammen med plantenæringen. Et bedre opplegg: Nummerer 40 potter, la en tilfeldig trekning velge 20 som skal få plantenæring, behold de 20 andre som kontrollgruppe, og sett alle på samme hylle. Nå blir lys, vann og pottestørrelse balansert av tilfeldighetene, og en tydelig forskjell i vekst tyder på at plantenæringen virker. (Et oppdiktet eksempel, bare for å forklare ideen.)

Eksperimenter er ikke alltid mulig. Vi kan ikke tilfeldig få folk til å røyke i tretti år, eller fordele en flom tilfeldig til en by. For slike spørsmål baserer vi oss på observasjonsstudier, nøye utforming og flere typer evidens. Vi bør bare være ærlige om at evidensen for årsaker er svakere.