En rettferdig test

For å si «A er sterkere enn B» må sammenligningen være rettferdig. Det betyr at du endrer én ting om gangen og holder alt annet likt.

Tenk deg at du tester strimler av papir, plastfolie og tynt stoff for å se hvilken som holder mest vekt før den revner. En rettferdig test trenger:

• Samme størrelse på strimlene (samme bredde, tykkelse og lengde mellom klemmene), fordi en bredere strimmel tåler mer.
• Samme måte å belaste på: legg på vekt sakte i like trinn, ikke plutselig.
• En tydelig definisjon av brudd: for eksempel «strimmelen deles i to», ikke «den ser svak ut».
• Samme forhold: temperatur og luftfuktighet påvirker mange materialer.

Én enkelt måling kan være misvisende. Virkelige prøvestykker varierer, så gjenta hver test flere ganger (minst tre) og oppgi gjennomsnittet (middelverdien) sammen med variasjonsbredden. Hvis bruddbelastningene for én type strimmel er 412 N, 398 N og 405 N, er gjennomsnittet 405 N, og resultatene ligger innenfor omtrent 14 N rundt dette. Hvis de tre resultatene hadde vært 250 N, 410 N og 560 N, ville du visst at testen ikke kan gjentas pålitelig, og du ville undersøkt hvorfor.

Skriv alltid enheten (newton, N, for kraft), og si hva du målte: «bruddbelastning» er kraften ved brudd, og den avhenger av prøvestykkets størrelse. For å sammenligne materialer i stedet for strimler deler du på tverrsnittsarealet for å finne spenning. Verden 2 begynner med dette.