Hvorfor pakker?

Tenk deg at du må sende et stort bilde til en venn. Det finnes to grunnleggende måter et nettverk kan gjøre det på.

Kretskobling er slik gamle telefonnettverk fungerte. Når du ringer, reserverer nettverket en hel linje fra deg til den andre personen under hele samtalen. Ingen andre kan bruke den linjen, heller ikke i pausene når ingen snakker.

Pakkesvitsjing er slik Internett fungerer. Meldingen deles opp i mange små biter som kalles pakker. Hver pakke sendes på egen hånd, og nettverket deler forbindelsene mellom pakkene til alle. Pakker fra mange forskjellige samtaler tar tur på den samme ledningen.

Hvorfor er det lurt å dele opp en melding?

• Deling er effektivt. En forbindelse står aldri ubrukt og venter på en langsom samtale, fordi den kan sende neste pakke fra noen andre.
• Feil gjør mindre skade. Hvis én pakke går tapt, trenger bare den lille biten å sendes på nytt, ikke hele bildet.
• Mange veier er mulig. Hver pakke kan rutes separat, så hvis én forbindelse blir brutt, kan senere pakker ta en annen vei.
• Ingen legger beslag på linjen. En stor nedlasting kan ikke blokkere en liten melding, fordi den lille meldingen bare kan snike seg inn mellom pakkene.

Ideen ble utviklet på 1960-tallet av Paul Baran i USA, som tenkte på nettverk som fortsetter å fungere når deler av dem svikter, og uavhengig av Donald Davies i Storbritannia, som fant på ordet pakke.

Hvor mange pakker trenger en melding? Del størrelsen på meldingen på mengden data én pakke kan inneholde (dens nyttelast), og rund deretter opp, fordi den siste pakken kanskje bare er delvis full:

pakker = ⌈ meldingsbyte ÷ nyttelastbyte ⌉

Eksempler:

• En melding på 10 000 byte med 1 000 byte nyttelast per pakke: 10 000 ÷ 1 000 = 10, altså 10 pakker.
• En melding på 2 500 byte med 1 000 byte nyttelast per pakke: 2 500 ÷ 1 000 = 2,5, som rundes opp til 3 pakker (den siste er halvfull).
• Et bilde på 4 000 000 byte med 1 460 byte per pakke: 4 000 000 ÷ 1 460 er omtrent 2 739,7, altså 2 740 pakker.

Hvorfor 1 460? Du møter dette tallet i neste leksjon. Tallene i denne leksjonen er runde verdier som er valgt for undervisningen. Virkelige forsinkelser avhenger av den nøyaktige ruten, utstyret og hvor travelt nettverket er.