En dykkeprofil

Senk et termometer fra et skip i tropene, så faller ikke målingen jevnt. Den følger tre stadier:

1. Blandingslaget. Vind og bølger rører rundt i de øverste titalls meterne, så temperatur og saltholdighet er nesten ensartet. Det er vanligvis omtrent 20 til 100 m tykt, tykkere på steder med mye uvær og om vinteren.
2. Termoklinen. Under blandingslaget faller temperaturen raskt med dybden. I tropene og på mellomstore breddegrader strekker den seg fra omtrent 100 til 200 m dybde og ned til omtrent 1 000 m.
3. Dypvannet. Under termoklinen er vannet jevnt kaldt, for det meste mellom omtrent 1 og 4 °C, helt ned til bunnen.

Den samme ideen gjelder for saltholdighet og tetthet. En haloklin er et lag der saltholdigheten endrer seg raskt, og en pyknoklin er et lag der tettheten endrer seg raskt. Fordi varmt vann er lettere enn kaldt vann, danner en tydelig termoklin en svært stabil lagdeling: lett vann øverst, tett vann under og lite blanding på tvers av grensen. Det holder næringsstoffer fra dypet borte fra det solbelyste laget, noe som er én grunn til at store deler av tropiske hav er klare og blå, men har lite plankton.

Nær polene endrer bildet seg. Overflaten er allerede kald, så det er lite termoklin, og dypvann kan stige opp og blande seg mye lettere.

Kan dypvann fryse? Ikke i åpent hav. Salt senker frysepunktet: sjøvann med en saltholdighet på 35 g/kg fryser ved omtrent −1,9 °C, ikke ved 0 °C. Dypvann på 0 til 4 °C er flytende, og under høyt trykk holder det seg enda lettere flytende. Havis dannes bare på overflaten, når det øverste laget avkjøles til under frysepunktet.