Planeten Hav

Sett fra verdensrommet er jorda for det meste blå. Omtrent 71 prosent av overflaten er hav, og havene inneholder rundt 97 prosent av alt vannet på planeten. Det meste av resten er frosset i iskapper og isbreer eller skjult under bakken. Innsjøer, elver og skyer utgjør til sammen bare en liten del.

Havet er også dypt. Gjennomsnittsdybden er omtrent 3 700 m, så en typisk del av havbunnen ligger mer enn tre kilometer under bølgene. Det dypeste kjente stedet er Challenger Deep på bunnen av Marianegropen i det vestlige Stillehavet, på omtrent 10 900 m. Målingene er uenige med noen titalls meter (publiserte tall går fra omtrent 10 900 til 10 935 m), fordi lydfart, tidevann og kalibrering av instrumentene alle har betydning på den dybden.

For å vise skalaen kan du plassere Mount Everest (8 849 m) i Challenger Deep. Toppen ville fortsatt vært omtrent 2 km under overflaten. Det dypeste havet ligger lenger under havnivå enn det høyeste fjellet ligger over det.

Mennesker nådde bunnen for første gang i 1960, da badyskafen Trieste fraktet to menn ned og de var på havbunnen i omtrent 20 minutter. Filmskaperen James Cameron gjennomførte et solodykk i 2012, og noen få bemannede og robotstyrte fartøy har fulgt etter. Likevel har langt færre mennesker besøkt det dypeste havet enn de som har vært i verdensrommet.

Sjøvann er salt. Saltholdighet er mengden oppløst salt, og gjennomsnittet i det åpne havet er omtrent 35 gram salt per kilogram vann (ofte skrevet 35 g/kg, eller «35 PSU» på eldre skalaer for praktisk saltholdighet). Sjøvann er derfor litt tettere enn ferskvann: omtrent 1 025 kg/m³ ved overflaten, mot 1 000 kg/m³ for ferskvann. Denne lille ekstra tettheten bygger de neste leksjonene på.