Naboer: fra Melkeveien til det kosmiske nettet

Vår kosmiske adresse går fra liten til stor:

Jorden → solsystemet → Melkeveien → den lokale gruppen → området med Virgohopen → Laniakea → det kosmiske nettet.

Strukturene holdes sammen av gravitasjon, og hver av dem ligger inni en større struktur. La oss gå oppover på stigen.

Melkeveien er en stavspiralgalakse: en flat skive av stjerner, gass og støv med spiralarmer og en stav av stjerner på tvers av sentrum. Den er omtrent 100 000 lysår på tvers (anslag for skiven varierer fra rundt 90 000 til over 100,000 lysår), men er bare omtrent 1 000 lysår tykk. Den inneholder rundt 100 til 400 milliarder stjerner, og astronomene kan ikke telle mer nøyaktig fordi det meste av skiven er skjult for oss av støv.

Vi lever inni skiven, omtrent 26 000 lysår fra sentrum, på en liten del av en arm som kalles Orion-armen, mellom to av de store spiralarmene. Derfor ser vi Melkeveien som et bånd over nattehimmelen. Alle bilder av galaksen vår "utenfra" er en kunstners fremstilling eller en modell, aldri et fotografi.

Den lokale gruppen er hjemmegruppen vår av galakser, omtrent 10 millioner lysår på tvers. Den inneholder minst 80 kjente galakser, men bare tre er store: Melkeveien, Andromedagalaksen (2,5 millioner lysår unna) og Triangelgalaksen (omtrent 2,7 millioner lysår unna). Resten er små dverggalakser, blant annet den store og den lille magellanske skyen, som går i bane rundt Melkeveien.

Utenfor den ligger Virgohopen, omtrent 54 millioner lysår unna, med godt over tusen galakser. Den lokale gruppen ligger nær utkanten av et større område, Virgosuperhopen.

Laniakea er det enorme området (navngitt i 2014, et hawaiisk ord som betyr "umåtelig himmel") som inkluderer den lokale gruppen, Virgohopen og omtrent 100 000 store galakser over rundt 500 millioner lysår. Astronomene tegnet kanten ved å kartlegge hvordan galaksene flyter: Alle galaksene inni området beveger seg mot det samme sentrale området, omtrent som vann i et nedbørfelt. Grensen er en nyttig kartlinje, ikke en vegg.

Det kosmiske nettet. På de aller største skalaene er galaksene ikke jevnt spredt. De ligger langs filamenter og flak rundt enorme, nesten tomme tomrom, med de største hopene på stedene der filamentene møtes. Hele mønsteret ligner en svamp eller skummet fra såpebobler. Tomrom kan være fra titalls til hundrevis av millioner lysår brede.

En rask sjekk mot en vanlig misforståelse: Det er lett å tro at Solen er i sentrum av Melkeveien, siden himmelen ser ut til å være ordnet rundt oss. Men vi er omtrent halvveis ut mot kanten av skiven, på kanten av én liten spiralarm. Plassen vår er helt vanlig.