Lysår og tilbakeblikkstid: å se fortiden

Lys er raskt, men ikke øyeblikkelig. I tomt rom beveger det seg med nøyaktig 299 792 458 m/s, omtrent 300 000 km/s (denne verdien definerer meteren). På ett år tilbakelegger det

299 792 458 m/s × 31 557 600 s ≈ 9,46 × 10¹⁵ m, eller omtrent 9,46 billioner km.

Denne avstanden er ett lysår (ly). Det er en enhet for avstand, ikke tid. En stjerne som er «ti lysår unna», er en stjerne som er 10 × 9,46 × 10¹⁵ m unna.

Avstand blir til tid. Fordi lys bruker tid på å nå fram, er tiden det brukte ganske enkelt t = d / c. Vi ser alltid et objekt slik det var da lyset forlot det.

Sjekk de to første linjene: Månen er 3.844 × 10⁸ m unna, og 3,844 × 10⁸ / 2,998 × 10⁸ ≈ 1,28 s. For solen er 1.496 × 10¹¹ / 2,998 × 10⁸ ≈ 499 s.

Å se langt borte betyr å se tilbake i tid. Lyset vi samler inn fra Andromedagalaksen, forlot den for omtrent 2,5 millioner år siden, omtrent da de første steinredskapene dukket opp på jorden. Vi kan ikke se hvordan Andromedagalaksen ser ut i dag. Bildet er ikke feil, det er bare gammelt, og det finnes ingen måte å få et nyere bilde raskere på.

Dette gjør teleskoper til tidsmaskiner. Jo lenger unna en galakse er, desto tidligere i universets historie ser vi den. I senere verdener skal vi se det eldste lyset av alle.

Parsec. Astronomer bruker også parsec (pc). Én parsec er avstanden der én astronomisk enhet ville sett ut som en vinkel på ett buesekund (et buesekund er 1/3 600 av en grad). Det tilsvarer 3,26 lysår, eller 3.09 × 10¹⁶ m. Vi skriver kpc (tusen parsec) og Mpc (millioner parsec): Andromedagalaksen er omtrent 0,78 Mpc unna, og 1 Mpc er omtrent 3,26 millioner lysår.