Polaritet og krefter

En binding mellom to ulike grunnstoffer er polar: Det mer elektronegative atomet får en større del av elektronene. C–H er knapt polar (2,55 mot 2,20). C–O og C–N er tydelig polare. C=O er sterkt polar, og denne polariteten er grunnen til at karbonylkjemi finnes — karbonet blir elektronfattig og åpent for angrep.

Mellom molekyler finner vi tre viktige vekselvirkninger, som er listet nedenfor. Den relative betydningen avhenger av molekylstørrelse, form og polaritet, så dette er ikke en universell rangering etter styrke:

1. London-dispersjon — alt har dette; den øker med størrelse og overflatekontakt.
2. Dipol–dipol — krever en permanent molekylær dipol; polare bindinger kan oppheve hverandre på grunn av symmetri, som i CO₂.
3. Hydrogenbinding — de sterkeste vanlige eksemplene på introduksjonsnivå har H bundet til N, O eller F og en passende akseptor.

Etanol og dimetyleter har samme formel, C₂H₆O. Etanol koker ved 78 °C, mens eteren koker ved −24 °C. Samme atomer, samme masse — men bare etanol kan danne hydrogenbindinger med nabomolekylene sine.