Sammenligning av ramper – og hvorfor spørsmålet fortsatt er omstridt

Blokkene måtte gå opp. En pyramide som er 146.6 m høy, trenger en måte å heve 2,3 millioner blokker til plassene sine på. Den vanligste ideen er en rampe, en skrånende vei av jord, murstein eller stein. Men ingen rampe er bevart ved siden av Kheopspyramiden i en form som avgjør spørsmålet, så flere rampedesign er foreslått. Her skal du sammenligne dem som en ingeniør og se hvorfor det ærlige svaret er 'ikke avgjort'.

Ide 1: en rett rampe. Én enkelt rampe som peker rett mot én side. Med en slak stigning på 1 in 10 må den være omtrent 146.6 m × 10 ≈ 1.47 km lang for å nå toppen. Det er problemet: En rampe har et volum, og volumet til en lang og bred rampe kan være nesten like stort som selve pyramiden. En rampe som er 10 m bred og 1,47 km lang opp til toppen, har et volum på ½ × 1,466 m × 146.6 m × 10 m ≈ 1.1 million m³, omtrent 40 prosent av pyramiden. Gjør den omtrent 24 m bred, blir rampen like stor som hele pyramiden. En brattere rampe er kortere, men vanskeligere å trekke opp: Ved 1 in 3 synker lengden til omtrent 440 m, men å trekke en slede på 2,5 t på våt sand krever omtrent 24.5 × (0.316 + 0.25 × 0.949) ≈ 13.6 kN, rundt 34 personer med 0,4 kN hver, sammenlignet med omtrent 21 i en 1 in 10-stigning.

Ide 2: en sikksakkrampe som klatrer opp langs pyramidesiden i svinger. Den bruker mindre materiale, men svingene trenger plass, og blokker kan ikke enkelt svinges rundt skarpe hjørner. Ide 3: en utvendig spiral, en rampe som går rundt pyramiden. Den sparer materiale, men dekker hjørnene som byggmesterne trenger å se for å holde pyramidens kanter rette.

Idé 4: en intern rampe. Den franske arkitekten Jean-Pierre Houdin foreslo (i 2007) at den nederste tredjedelen ble bygget med en rett, utvendig rampe, og at blokkene over dette ble trukket opp en intern spiralrampe skjult inne i pyramiden. Denne ideen forklarer noen trekk, men den er en hypotese. De siste årene har skanning med kosmisk-strålingsdetektorer (ScanPyramids-prosjektet) funnet uforklarte hulrom inne i pyramiden, men man vet ikke hva de er, og de beviser ikke at noen bestemt rampetype ble brukt.

Hvilken evidens har vi?

• Rester av ramper av murstein og steinmasser finnes fortsatt ved noen andre pyramidesteder og templer (for eksempel ved Meidum), så ramper ble helt sikkert brukt i Egypt.
• Ved alabastbruddet i Hatnub i Midt-Egypt fant arkeologer en bratt rampe med et stigningstall på omtrent 20 prosent, med rekker av stolpehull på begge sider. Stolpehullene kan ha holdt stolper for tau som ga ekstra trekkraft i en bratt skråning, men dette er en hypotese. Innskrifter på stedet knytter arbeidet til Khufus regjeringstid. Dette viser at det var mulig å frakte stein i bratte bakker, men det er en bruddrampe, ikke en pyramiderampe.
• Ingen enkelt rampe er bevist for hele pyramiden. Det er godt mulig at flere metoder ble brukt i ulike høyder.