Sansning eller persepsjon?

Psykologer deler det som skjer når du ser et ansikt, hører en sang eller smaker på en sitron, inn i to oppgaver.

• Sansasjon er den første oppgaven. Spesialiserte celler som kalles reseptorer, fanger opp en form for fysisk energi (lys, lydbølger, trykk, kjemikalier) og gjør den om til elektriske signaler som nervesystemet kan bruke. Denne omdanningen kalles transduksjon. I øyet er reseptorene stavene og tappene i netthinnen. Det finnes omtrent 120 millioner staver og omtrent 6 millioner tapper i hvert øye.
• Persepsjon er den andre oppgaven. Hjernen organiserer og tolker disse signalene, slik at et mønster av lys og mørke blir til «vennen min, ti meter unna, som vinker».

Sansasjon alene er en sverm av signaler. Persepsjon gir den mening.

Persepsjon går i to retninger samtidig.

• Opp-ned-prosessering (datadrevet prosessering) starter med signalene. Kanter, farger og bevegelser oppdages først og settes sammen til større ting.
• Ned-opp-prosessering starter med det du allerede vet og forventer. Sammenheng, hukommelse og mål påvirker hva signalene betyr.

Les dette: «I lvoe reading tihs». Du leste det sannsynligvis uten problemer, selv om bokstavene er stokket om. De rå formene (opp-ned) var tvetydige, men forventningene dine (ned-opp) fylte inn setningen. Begge retningene virker hele tiden, og illusjoner oppstår ofte når de to er uenige.

Illusjoner er ikke feil i øynene dine. De er reglene hjernen din bruker for å gjette hvilken scene som er mest sannsynlig, vist i et tilfelle der gjetningen er feil. I hverdagen fungerer disse reglene svært godt. Derfor kan du ta imot en ball eller kjenne igjen et ansikt på et sekund.

Mange forskere beskriver nå hjernen som noe som hele tiden lager forutsigelser om verden og deretter sjekker dem mot signalene som kommer inn (rammeverket kalles prediktiv prosessering). Dette er en aktiv forskningsidé, ikke et fastslått faktum, men den passer med mye av det illusjoner viser.